Regjeringen gir 10 milliarder til fornybar energi i utviklingsland. «Klimainvesteringsfondet er begynnelsen på et nytt samarbeid mellom offentlig og privat kapital som vil kunne gi avkastning», sier Solberg-regjeringen. Men hva vil det bety for de fattige?
Dette blir litt på samme måte som da politikerne fortalte oss at vindkraft skulle kunne gi avkastning i Norge, men resultatet er som vi alle vet at milliardene strømmer ut til skatteparadisene og vi sitter igjen med en ødelagt natur.
Fornybar energi er generelt et tapssluk og solcellepaneler er like naturødeleggende og forsøplende som vindmøller. Dessuten ender alltid slike samarbeid mellom offentlig og privat kapital med at de private stikker av med kapitalen, og at befolkningen blir fattigere.
Regjeringens løsninger med klimatilpassing av bistanden, uten å tilføre nye midler, er altså de desidert minst attraktive løsningene for utviklingslandene.
Imaginære katastrofer
Solberg-regjeringen argumenterer også med at hensikten med klimatilpassing er å forebygge en økning av klimarelaterte katastrofer i utviklingsland. Men heller ikke denne påstanden holder vann; Statistisk Sentralbyrå har tall som viser at stadig færre omkommer i værrelaterte naturkatastrofer, og at det nå er et lavere antall naturkatastrofer enn noen gang.
Så hvorfor kaster de da penger på problemer som ikke finnes?
Ekkokammeret
Et ekkokammer defineres som en isolert gruppe mennesker som gjentar og forsterker sine egne meninger i et tett samarbeid med meningsfeller, uten diskusjon med meningsmotstandere.
Stortinget faller inn under denne definisjonen, fordi alle partier på Stortinget har samlet seg om et sett vedtatte sannheter som ingen våger å diskutere eller å ytre tvil om, og disse sannhetene blir konstant gjentatt og forsterket fra Stortingets talerstol.
Det mest gjentatte av Stortingets vedtatte sannheter er at politikere med sine vedtak innehar en nærmest gudommelig makt til å justere ned klodens temperatur, litt på samme måte som vi andre justerer termostaten på badet.
På den andre siden er vitenskapen truet til taushet og politisert i fillebiter, hvor resepten på å overleve er å støtte politikernes virkelighetsforståelse. Over disse troner de overnasjonale organene som overtar mer og mer av vår nasjonale suverenitet, og over disse igjen hersker WEFs milliardærer som skal skape en bedre verden med bærekraftsmålene sine.
Nedbygging av velferdsstaten
Det koster oss 12 milliarder å gi oss gratis tannlegebehandling, men det har ikke regjeringen råd til. Regjeringen vil heller bruke 50 milliarder til elektrifisering av Nordsjøen, et resultatløst symbolprosjekt som bare gjør oss fattigere.
Uføretrygder og pensjoner har krympet etter mange år med underregulering. Men politikerne våre vil heller satse 25 milliarder på å pirke CO2 ut av luften og grave det ned.
Vi velger altså bort gratis tannhelse, anstendige pensjoner og et bedre helsevesen for at Solberg-regjeringen skal kunne leve ut sin narsissistiske fantasi om å redde verden.
Følg gjerne avdekts Facebookside
Professor emeritus Rögnvaldur Hannesson kaller politikernes prestisjeprosjekt Langskip for: «Et langskip på vei mot fattigdommen», noe jeg synes er en svært presis beskrivelse.
Hannesson skriver videre i Finansavisen: «Under krisen i 1930-årene var det noen som tok til orde for å sette folk i arbeid med å grave hull i bakken for så å fylle dem opp igjen. Den gangen var det om å gjøre å skaffe folk arbeid. Overføringer av penger uten motytelse var ikke kommet på moten. Så fikk det heller være at arbeidet ikke var særlig meningsfylt eller skapte noen verdier. Dessverre er det store likheter med det såkalte grønne skifte og de nevnte tiltak for å skape arbeidsplasser. Det skal bores hull på havbunnen for å pumpe ned kulldioksid.»
Hogne Hongset skriver i Aftenposten at 50 milliarder kroner til elektrifisering av Equinors anlegg på sokkelen er: «Vanvittig pengebruk, ingen klimaeffekt! Mest trolig vil de globale utslippene øke! Ingen seriøse fagmiljøer hevder i dag at elektrifiseringen gir reduserte globale CO₂-utslipp.»
Når Jonas Gahr Støre sier at vi skal leve av å redde klimaet, så er det nettopp slike prosjekt som Langskip og Equinor han tenker på, og det er for meg et bevis på hvor isolerte og virkelighetsfjerne norske politikere har blitt.
