Categories
Klima Politikk

Bærekraft eller smarte forretningsplaner?

Last Updated on 16 June 2021 by Kjell Schevig

Norske politikere opptrer på Davos Puppet Show
Klaus Schwab trakterer sine marionetter

Er venstresiden og de aller rikeste blitt kamerater?

En liten gruppe multimilliardærer blir rikere og mektigere i høyt tempo, samtidig som venstresiden har begravd klassekampen.

Det kan synes som om storkapitalistene har overbevist venstresiden om at deres høyeste prioritet ikke lenger er profitt, men bærekraft og bærekraft alene. I en slags dugnad skal verden reddes med bærekraftsmålene som de kaller «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030».

Forretningsplanene

I moderne markedsføring er det viktig å knytte verdier og følelser til produktene som skal selges, og den italienske klesprodusenten Benetton er en av de beste til å gjøre dette.

Slagordet og merkenavnet «United Colors of Benetton» er gjentatt så ofte, og i kombinasjon med sterk billedbruk, at det har brent seg inn i vår kollektive bevissthet.

Atferdspsykologer brukes til å utforme slike budskap som effektivt trenger inn i kundenes underbevissthet. Ved å ta på seg en genser fra Benetton føler mange at de signaliserer liberale, moderne og antirasistiske verdier, noe som gir dem en varm følelse av å være med på noe stort og edelt. Men i realiteten gjør de ikke stort annet enn å finansiere reklameindustrien når de betaler alt for mye for en genser.

Når jeg leser bærekraftsmålene så undrer jeg på om ikke dette også er et slikt reklamebudskap, vevd sammen av de beste atferdspsykologene for å trenge inn i venstresidens sjel.

Jeg vet at den offisielle historien er at FN laget bærekraftsmålene i en bred demokratisk prosess. Men så lenge Wold Economic Forum er FNs strategiske partner, så mistenker jeg at de har hatt siste hånden på verket.

En underlig dugnad

Kina, India og mange andre folkerike land øker sine utslipp av CO2 mye mer enn det vestlige land reduserer. Kina alene slipper nå ut mer CO2 enn alle de vestlige landene til sammen, og Kina skal fortsette utslippsøkningen frem til 2030. Deretter skal kineserne jobbe seg sakte ned mot karbonnøytralitet innen 2060, altså 30 år etter at problemet skulle ha vært løst.

Vestens multinasjonale storkapitalister produserer mye av sine varer i Kina, Vietnam, Taiwan og India med kullkraft, og har således en stor del av ansvaret for de økte CO2-utslippene.

Hadde de multinasjonale selskapene virkelig ønsket å redusere CO2-utslippene innen 2030 så er de mer enn mektige nok til å presse de asiatiske landene til å gjøre dette.  Alternativt kunne de ha flyttet produksjonen sin til land som bruker andre energikilder.

Men kullkraft er billig og effektiv energi som i kombinasjon med lave lønninger gir enorm profitt. Så profitt er likevel målet, ikke bærekraft.

Alt press for å rense CO2 legges på nasjoner i Vesten. Det er vi som bor her som alene er ansvarlige for bærekraften, og når energiprisene her øker, så flytter selvfølgelig vestlig industri produksjonen sin til Asia og arbeidsplasser og velstand følger med på lasset.

Hvordan profittere på bærekraft i Norge?

Søker du på «Sustainable Development Goals» på nettsidene til hvilket som helst av de største selskapene i verden, så vil du finne hvilke bærekraftsmål de knytter driften sin til.

Når den multinasjonale næringsmiddelindustrien ønsker å kapre en større del av ditt matbudsjett bruker de mål nummer 2 hvor det heter at man skal: «Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk».

De forteller deg så at landbruket ikke er bærekraftig og at kjøtt er skadelig for klimaet. Forretningsplanen bak dette bærekraftsmålet er altså at du må kjøpe deres fabrikkprosesserte mat, med bærekraftsymboler for å redde verden. Og de kan glede deg med at de snart vil erstatte bonden helt, med biologisk dyrket kjøtt fra deres bærekraftige fabrikker.

Resultatene

Blir det i det hele tatt noe av bekjempelsen av ulikhet eller stopp av klimaendringene innen 2030?

Nei, det eneste som skjer er at multimilliardærene øker formuene sine og selskapene deres får større markedsandeler og makt, fordi utslippene av CO2 i Asia øker som aldri før samtidig som vår nasjonale formue tappes for å finansiere gildet.

Men når Solberg-regjeringen pøser ut milliarder på bærekraft, så stilles det ingen spørsmål fra opposisjonen. Tvert om – venstresiden, og det liberale høyre, kan aldri bruke nok penger på bærekraft, fordi dette er symbolpolitikk, og ingenting annet.

Behovet for felleskap

Det er ingen tvil om hvem som vinner og hvem som taper på bærekraftsmålene, men det er vel egentlig ikke noe nytt eller overraskende i dette, for har ikke rikfolk alltid pønsket ut smarte planer for å berike seg?

Det eneste nye er at venstresiden har glemt lærdommen fra tidligere tiders klassekamp og at storkapitalistene har knekt koden for hvordan de kan få venstresiden til å kjempe for sine egne profittplaner. Storkapitalistenes atferdspsykologer har dermed lykkes i å utnytte venstresidens underliggende behov for et sterkt felleskap, og bærekraftsmålene passer perfekt med venstresidens trang til store omveltninger og å marsjere i flokk for edle saker.

Så der marsjerer altså venstresiden som søvngjengere og innbiller seg at de er i et korstog for å redde verden, mens det eneste de oppnår er å hjelpe de ekstremt rike med å bli enda rikere.

Erna Solberg pøser ut penger til bærekraft
Erna Solberg deler ut penger til sine venner i FN og World Economic Forum

Følg gjerne avdekts Facebookside


Vipps en slant til avdekt.no