Categories
Journalisme Politikk

Hvorfor man ikke bør legge seg flat

Last Updated on 17 April 2021 by Kjell Schevig

Jeg illustrerer poengene med egenproduserte tegninger.


Husker du hysteriet rundt det forferdelige giftstoffet Rhoca-Gil fra Romeriksporten?

Pressen beskrev akrylamid som et slags atomavfall som ville ødelegge grunnvann og natur, og det ble massehysteri og angivelig nasjonens største giftskandale. I realiteten er akrylamid en organisk forbindelse som det finnes små mengder av i mange matvarer.

Jeg jobbet i firmaet som solgte Rhoca-Gil, og kan fortelle deg hva du ikke fikk vite den gangen og hvorfor det ikke er lurt å legge seg flat.

Rhoca-Gil var et vannbasert lim til å tette bergsprekker i tunneler. I Romeriksporten var lekkasjene så store at limet ble tynnet ut før det rakk å størkne, og akrylamid rant ut i vannet.

Pr-ekspertenes råd

Paus & Paus A/S tok kontakt med et pr-byrå straks mediestormen startet. Rådet fra pr-ekspertene var å ikke prøve å forklare noe om kjemi til media. Journalistene ville ikke forstå. Så taktikken var å legge seg flat, ikke snakke om kjemikalier, og vente til det gikk over.

Men resultatet ble at Brennpunkt lagde en reportasje, hvor de filmet inn kontorvinduene, og kryssklippet det slik at vi fremsto som kyniske giftselgere som gjemte oss bak gardinene. Avisene skrev at stein fra tunellen under Gardermobanen hadde forgiftet hele strekningen mellom Oslo og Gardermoen. Bellona mente at akrylamid hadde forgiftet drikkevannet fra Øyeren.

Det du ikke fikk vite om akrylamid

Akrylamid er en organisk forbindelse som raskt brytes ned. Om akrylamid søles på bakken så råtner det raskt, og mister de giftige egenskapene.

Du får i deg små mengder akrylamid daglig fra kaffe, brød, potetchips etc., men det er ikke farlig.  Farlighetsgraden avhenger av konsentrasjonen, og slik kan et hvert stoff være giftig, bare konsentrasjonen er høy nok. For eksempel er ett gram natriumklorid (salt) på maten din helt ufarlig, mens hundre gram lett kan ta livet av deg.  Men slike betraktninger er dessverre som regel bortkastet i journalistikkens verden.

Forestillingen om at jernbanesporet var forgiftet var altså ren science fiction, og Bellonas oppfatning om at akrylamid skulle sildre flere kilometer og forgifte hele Øyeren hadde ingen forankring i virkeligheten. Dersom journalistene hadde ønsket å finne sannheten kunne de ringt en uavhengig ekspert, som ville ha beroliget befolkningen med at vannet var trygt å drikke.

Bellona og media valgte i stedet å spre frykt basert på ren fantasi, og journalistenes egne oppfatninger ble presentert som fakta. Men slik behandles i dag alle tema, fra CO2-hypotesen til virus-pandemien. I kriser som er profitable for media holdes vitenskapsfolk som kan dempe krisestemningen unna.

Hvorfor legge seg flat?

Mitt inntrykk er at pr-byråene bruker legg-deg-flat-taktikken som universalverktøy. Man kan knapt åpne en avis uten at noen har lagt seg flate. Pr-guru Hans Geelmuyden la seg flat etter å ha sagt at det er en del med etnisk bakgrunn som ikke er gode nok i norsk. Det endte med at alle kom løpende for å sparke ham mens han lå flat og sprellet, og han måtte trekke seg som leder i bedriften han selv hadde bygget opp.   

Jeg skulle likt å vite hvor mange feite fakturaer Geelmuyden har skrevet etter å ha rådet folk til å legge seg flate, og om han tenkte over svakheten med strategien mens han lå flat og mottok hån og spark.

Ledelsen i Paus & Paus tilhørte en forretningskultur tuftet på redelighet, høflighet og respekt. Totalt uforberedt på uredeligheten de møtte i pressen, lot de pr-ekspertene ta styringen og føre dem i gal retning. Det alvorligste med denne historien at påtalemakten og domstolen også lot seg rive med i massehysteriet.

Økokrim gjøv på, men fant ikke annet enn en feil i et datablad fra produsenten av Rhoca-Gil. Ingen bedrifter foretar analyser av alt de importerer for å dobbeltsjekke at innholdsfortegnelsene stemmer. Men Økokrim mente at P&P var å bebreide for å ikke å ha oppdage feilen i det franske databladet. Boten ble på 1,5 millioner kroner.

En av de strengeste straffene for miljøkriminalitet ble således gitt, for noe pirk i et fransk datablad etter en innbilt giftskandale.

Konklusjon

Pr-byråene har et angstfylt kjærlighetsforhold til media, og de prøver å være venner med absolutt alle. Jeg mistenker at rådene om å legge seg flat, er for å tekkes media og den liberale eliten, fremfor å hjelpe klientene.

Problemet er at hver gang noen tvinges til å legge seg flat, krympes takhøyden i det offentlige ordskiftet.

Det pussige er at pressen og pr-byråene ikke skjønner at de sager av grenen de sitter på, folk vil informeres, ikke belæres. De viktigste samfunnsproblemene diskuteres ikke lenger, fordi løsningene allerede er vedtatt. I sakene som blir diskutert, er det ingen som våger å si hva de egentlig tenker, i frykt for offentlig ydmykelse. Vi ender opp som mentalt kastrerte.

Resultatet blir at de statssubsidierte journalistene lager nyheter uten interesse for andre enn sine subsidierte kollegaer, politikere, pr-byråer og en liten krets i hovedstaden. Resten av befolkningen må finne på noe annet å gjøre

Følg gjerne avdekts Facebookside

Etterord om Paus & Paus A/S

Laboratorieforsøk med fellingskjemikalier for rensing av avløpsvann. Kjell Schevig og Stian Olsson (bak).

Paus & Paus var svært tidlig ute med å satse på miljøvern gjennom renseteknologi, og hadde således mye å være stolt av.

Da de første renseanleggene ble bygd hadde norske fagmiljø lav kompetanse. P&P sendte sine folk til opplæring i England, og de hentet britiske eksperter til å optimalisere driften av norske anlegg. Bedriften utviklet også system med helsedatablad og merking av kjemikalier, lenge før dette ble lovfestet.

Rensing med kjemikalier lyder for mange som en selvmotsigelse, men faktum er at drikkevann, kloakk og industriutslipp renses med kjemikalier.

Se for deg en skitten bekk som renner ut i et tjern. Partiklene fra bekken koagulerer og faller til bunnen som sedimenter, naturens egen metode for vannrensing. I renseanlegg påskyndes sedimenteringen med metallsalter (koagulanter), og polymer (flokkulanter). Kjemikaliene felles ut sammen urenhetene, slik at vannet blir helt rent. 

Mest leste artikkel til nå: Parisavtalen, komedie eller tragedie