Hvorfor er NRK så opptatt av å endre spisevanene våre og få oss til å føle kjøttskam?
Milliardærklubben World Economic Forum mener at landbruket ikke er bærekraftig og utvikler i stedet kunstig dyrket kjøtt. De vil at kjøtt i fremtiden skal dyrkes i bioreaktorer for å frigjøre landarealer, forbruke mindre vann og spare CO2-utslipp.
Småbønder produserer fremdeles 70 % av verdens matproduksjon. Kan det muligens være slik at WEF bruker bærekraft og klima som påskudd for å overføre en større markedsandel til sin næringsmiddelindustri?
FNs Mat-toppmøte ble i år styrt av World Economic Forum fordi de er FNs strategiske partner. WEFs motto er å «forbedre verdens tilstand» og å gi verdens befolkning sunn, næringsrik, miljøbevisst og klimavennlig mat.
Men før vi kan mette magene våre med den klimavennlige maten, så må vi underkaste oss et nytt økonomisk system. Forumets styreformann Klaus Schwab sier at det er nødvendig med et offentlig-privat samarbeid, en ny styringsmodell der multinasjonale selskap innlemmes i styresmakten. Altså et plutokrati hvor milliardærene styrer sammen med politikerne.
Forblommede ord, men laber egeninnsats
World Economic Forum snakker mye om klima og bærekraft, men hva gjør milliardærklubben utover sitt snakk og sine formaninger? Vi ser at næringsmiddelselskapene deres kjøper opp vannkilder i den tredje verden, og tvinger folk til å kjøpe flaskevann. Resultatet er at fattige mennesker må brukes store deler av inntekten sin på å skaffe seg rent vann, og at natur, elver og hav forsøples med tomme plastflasker.
World Economic Forum har de tusen rikeste selskapene i verden som medlemmer. Dersom disse selskapene hadde drevet vareproduksjonen sin med ren energi, så ville de ha oppnådd betydelig CO2-reduksjon. Men de velger i stedet å kjøre fabrikkene sine på kullkraft i Kina, og overlater ansvaret for CO2-reduksjon til oss forbrukere i Vesten.
Kontroll over alle ledd i kjeden
Davoselitens planer om offentlig og privat samstyre er gamle, men nå nærmer de seg gjennomføring av planene sine. De har vokst seg store nok til å kjøpe vestlige lands presse og med kontroll over FN-organene styrer de det meste vår informasjon. Derfor blir vi nå teppebombet med dystopiske FN-rapporter og angstfremmende nyheter om klodens begredelige tilstand, slik at vi skal prioritere bærekraft høyere enn våre individuelle behov.
Pandemien har gjort nasjonalstatene fattigere, mens milliardærklubben har økt sin formue dramatisk. Og det er nok derfor Klaus Schwab snakker om pandemien med en slik fryd og ungdommelig glød. Han ser en ypperlig mulighet til å bygge opp sin plutokratiske styringsmodell i ruinene av pandemien med slagordet «Build back better».
Norsk presses uavhengighet
Norske redaktører forsikrer oss om at de leverer fri og uavhengig journalistikk uansett eierstruktur, men likevel har de fleste sakene i norsk presse merkelig nok nøyaktig samme vinkling som i de store utenlandske mediebyråene.
Norske journalister legger sin ære i å tilhøre venstresiden. Dersom en bedriftseier med noen millioner på bok klager på formueskatten, så vil de straks komme løpende for å ta ham med sin hardeste revolverjournalistikk. Men journalistenes rettferdighetssans stopper der, og de våger aldri å kritisere de aller rikeste. Det faktum at liten gruppe multimilliardærer karrer til seg en stadig høyere andel av verdens ressurser i et skremmende høyt tempo, med bærekraft som påskudd, er et ikke-tema i norsk presse.
Tragedien NRK
Nordmenn er egentlig heldige som har en statskanal som ikke eies av kapitalkreftene. Vi kunne derfor fått uavhengig journalistikk, men det får vi dessverre ikke.
NRK har en egen klimaredaksjon som har underkastet seg det politiske organet FNs Klimapanel, og dermed også partneren World Economic Forum. Alt som sies om klima i NRK er i samsvar med FNs og WEFs instruks.
Som et ledd i dette driver NRK en kampanje for å endre barns matvaner. De har produsert en mengde med programmer hvor barna fortelles at naturkatastrofer som flom, skogbranner, steinras og havstigning skyldes at vi ødelegger klimaet med å spise for mye kjøtt.
Mange av NRKs program inneholder dramatiske filmklipp av naturkatastrofer akkompagnert av skremmende musikk og moralske oppfordringer som «Hva vi velger å spise, kan bidra til å redde oss og alle vi deler kloden med».
Mange barn sliter allerede med depresjoner, bekymringer og klimaangst. Men NRKs ledelse ser ikke ut til å forstå at deres egen dystopiske, og grunnløse klimakampanje har en negativ innvirkning på barns mentale helse.
Mon tro om NRKs ledelse reflekterer over hvorfor FN pusher kampen mot kjøtt så hardt? Tror NRKs ledelse virkelig at norske barn kan justere klodens klima med hva de spiser, og er dette i så fall en sak som er viktig nok til å risikere barnas helse?
Og hvorfor ligger NRKs lojalitet til et bestikkelig FN-organ, og ikke til norske borgere og våre barn?