Gunnar Tjomlid markedsfører seg selv som skeptiker, men er han egentlig skeptisk til noe annet enn mennesker som ikke tenker som flertallet? Er Gunnar muligens litt naiv?
Henriette Lien og Kari Jaquesson har uttalt seg skeptisk til smittevernrestriksjonene. Det tåler ikke Tjomlid, og han karakteriserer damene med ord som uopplyst, idiotisk, fanatisk, umoden og ignorant.
Om Henriette Lien sier han: «Du ønsker ikke kunnskap, du ønsker ikke sannhet, du ønsker ikke å forstå verden, du ønsker bare å være kontrær. Det er en veldig effektiv måte å forbli dum på».
Hvor belest er Gunnar Tjomlid?
Tjomlid benytter enhver anledning til å fortelle om hvor mye han selv leser, og hvor mye tid han bruker til å sette seg inn i forskning og vitenskap. Men Tjomlid oppfører seg ikke som noen belest mann.
Beleste folk er mer ydmyke, fremstiller ikke seg selv som klokere enn andre, og karakteriserer ikke meningsmotstandere som dumme. Fordi det er meninger vi snakker om, og ikke absolutt visshet.
Tjomlid tror vitenskap dreier seg om absolutt visshet, men det gjør det ikke. Vitenskap uttrykker seg ved å tallfeste den statistiske usikkerheten bak hvert utsagn den leverer. Likevel fremstiller Tjomlid FNs klimapanels rapporter som absolutte og ufeilbarlige sannheter.
Hvordan forstå verden
Verdens rikeste mennesker har sin egen klubb, nemlig Verdens Økonomiske Forum.
FN er et mektig politisk organ på stadig pengejakt, og Verdens Økonomiske Forum er en pengeklubb på stadig jakt etter mer makt. Sannsynligvis er dette årsaken til at de har slått seg sammen for å «redde verden» med bærkraftsmålene. Og de har greid å overbevise venstresiden og den liberale eliten om at FN og superikingene sammen skal redde kloden for oss.
Rikingene er ærlige og åpne med det de gjør. De presenterer planene sine i Davos, og du kan lese på nettsidene til alle konsernene deres om hvordan forretningene knyttes til bærekraftsmålene. De legger ikke skjul på at bærekraftsmålene er en lukrativ forretning: SDGs: an opportunity for business.
Jeg tok influensavaksinen sist desember, så min skepsis ligger ikke til vaksiner generelt. Men jeg stiller meg undrende til Verdens Helseorganisasjons dominerende rolle og om denne organisasjonen gir uavhengige råd, når den tar seg så godt betalt fra folk i Verdens Økonomiske Forum med eierskap i vaksineprodusentene.
Våg å være naiv
Tjomlid har et ordtak: «Vær alltid skeptisk, men våg å være naiv».
Når FNs klimapanel lager rapporter, gjennomgår de hauger av forskning og lager «sammendrag for beslutningstagere». Her bestemmer altså politikere hvilke forskere som skal bidra, og dermed svekkes den statistiske sikkerheten rundt konklusjonene ytterligere.
Først sender FN resultatene gjennom et statistisk filter, og deretter sendes resultatene gjennom et politisk filter. Og dette er hva Tjomid kaller «gode data, statistikk og vitenskap». Resultatet er at ingen av FNs klimapanels spådommer noen gang har slått til. Spåkoner på omstreifende tivoli har mye høyere treffprosent en FN.
Anti-religiøsitet
Men Tjomlid tar et skritt videre når han tar med seg denne haltende forståelsen av vitenskapen over i religionens verden. Han ser det også som sin oppgave å gi råd til religiøse mennesker, og skryter uhemmet av resultatene sine: «Han hadde slutta å tro på Jesus, slutta og tro på Gud, etter å ha fulgt bloggen min ei stund. Så folk som trur på sånne ting, kan endre meining.»
Jeg har venner som tror på Jesus, og de har en sjelsro jeg misunner dem. Hvorfor snakke folk vekk fra slikt? Men her får vi et lite innblikk i Tjomlids marxistiske tro, oppblåste selvbilde og ondsinnethet, når han gir seg hen til å faktasjekke Vårherre selv, avskriver Guds eksistens og briske seg over egen fortreffelighet.
Hva vil Tjomlid ha oss til å tro på?
Hva skal vi tro på i stedet for Jesus? Hvem tror Tjomlid på? Er det regjeringen, NRK, legemiddelindustrien eller parhestene Verdens Økonomiske Forum og FN? Det kan virke sånn, fordi det er stort sett disse han prøver å beskytte.
Jeg oppfatter Tjomlid som en slags sauegjeter, fordi han løper til og roper dissidentene tilbake flokken. Han irettesetter folk som ikke innretter seg etter de mektiges doktrine. Tjomlid er derfor ingen skeptiker, han vil at alle skal tenke slik flertallet tenker. Hvorfor?
Jeg tror at Tjomlid går de mektiges ærend, og konsekvent sparker nedover, fordi han da kan føle seg som en del av makteliten. Han filmer seg selv mens han tjener de mektige, i håp om at de mektige skal se ham.
Tjomlid vil nok elske en invitasjon til Davos. Slik at han kan legge planer for å redde kloden i felleskap med verdenseliten.
Men hvem vet? Muligens er jeg i overkant skeptisk. Kanskje jeg også burde våge å være naiv?
Følg gjerne avdekts Facebook
