Forfatter, foredragsholder og blogger Gunnar Tjomlid tar opp temaer som; forskning, medisin, vaksiner, klima, formidling av vitenskap og kritisk tenkning.
Tjomlid foretar også egen faktasjekking på bloggen Saksynt. Og han har svart belte i å stemple mennesker som; uopplyste, idiotiske, fanatiske, umodne, ignorante, sjarlataner, kvakksalvere, konspirasjonsteoretikere og Covid-fornektere.
Hatblogg?
Som svar på min artikkel Våg å være naiv med Gunnar Tjomlid, laget Tjomlid en video som han kaller: Live reaction til hatbloggpost!
Jeg omtalte Tjomlid i langt høfligere former enn det han selv bruker om sine meningsmotstandere, så jeg skjønner ikke hvorfor han snakker om hat. Men jeg godtar det han sier om at min kritikk var lite spesifikk, og derfor skal jeg være mer konkret denne gangen.
«Faktisk forskning og vitenskap»
Etter at en gruppe norske leger signerte en erklæring mot Covid-håndteringen ble Gunnar veldig sint og hevdet at de hadde signert propaganda: «Jeg må si at jeg blir særdeles skeptisk til – ja, til og med sint på folk som har tatt en medisinsk utdannelse men ikke forholder seg til faktisk forskning og vitenskap – eller streber etter å formidle og støtte korrekt informasjon.»
Tjomlid har ingen medisinsk utdannelse. Leger har autorisasjon til å gi råd om helse, og uten slik autorisasjon kan man ikke avgjøre hva som er korrekt informasjon for leger. Tjomlid mener imidlertid at legers uttalelser må være; «i tråd med rådende vitenskapelig konsensus», men hva er nå egentlig det?
Er konsensus bra for vitenskapen?
Helt fram til 80-tallet var «rådende medisinsk konsensus» at magesår skyldtes stress, krydder eller for mye magesyre. Bakterier kunne ikke leve i magesyre, trodde man.
Da den unge legen Barry J. Marshall fremsatte en teori om at magesår skyldes en bakterie ble han latterliggjort av det etablerte medisinske miljøet. Men Marshall drakk et reagensrør med bakterier, fikk magesår og kurerte seg selv med antibiotika.
Marshalls magesår viser at medisinsk utvikling ofte drives frem av uenighet, prøving og feiling. Og at konsensus tvert om kan være til hinder for utvikling av vitenskap.
Politisert vitenskap
Gunnar Tjomlid sier i videoen at hockeykurven «faktisk har vist seg å stemme akkurat på en prikk».
I hockeykurven er vikingetiden omtrent like kald som mini-istiden på 1600-tallet, så kurven fra FNs Klimapanels rapport i 2001 er ikke i tråd med historiske bevis.
Vikingene dyrket korn på Grønland og vindruer i Danmark fordi det var varmere enn i dag. Kina hadde en varmeperiode parallelt med Europa fra år 950 til 1250 og Sør-Afrika var da 3 grader varmere.
Over 40 geologiske studier verden rundt viser at denne varmeperioden var global.
Vikingetiden synes også godt på iskjerneanalysene fra Grønlandlandsisen (GISP2). Og vi ser at hele ni perioder etter istiden har vært varmere enn i dag.
Ni varmeperioder har altså kommet og gått uavhengig av CO2-nivået i luften. Derfor kan man lure på om hockeykurven er konstruert for å skrive vår mest kjente varmeperiode ut av historiebøkene, slik at vi skal få et falskt inntrykk av at det er CO2, og ikke solen, som styrer klimaet.
Hersketeknikker og stempling
I videoen om min artikkel slår Tjomlid fast at jeg er religiøs, vitenskapsfornekter og anti-vaxxer. Men leser man det jeg har skrevet, så er det lett å se at jeg er ingen av delene. Denne endeløse iveren han har til å dømme, tillegge folk meninger de ikke har, stemple og putte folk i bås – oppfatter jeg som et svært usympatisk karaktertrekk hos Tjomlid.
Jeg forundres også over Tjomlids totale mangel på skepsis når han sier: «Vi veit at vaksinen faktisk virker. Og har en enorm effekt!» Og han forklarer at «samfunnet hadde vore rasert» uten vaksinen. Dette presterer han altså å påstå om en vaksine som ikke forhindrer at du kan bli syk, ikke skaper immunitet og heller ikke hindrer smittespredning.
Vitenskap lever av dissens
Dr. Scient. Kjetil Elvevold sier at «det eneste vi vet som en sannhet er vel at «vitenskap» ikke handler om sannheter. Da er det nemlig ikke vitenskap lenger, men et dogma. Vitenskap lever av dissens, utforskning, spørsmålstegn, hypotese-antitese-syntese-diskusjon, og det samme om igjen.»
Selvsagt er det mye vitenskap som vi nå regner som sannhet. Men slike vurderinger kommer først etter at de vitenskapelige teoriene har tålt dissens og utforsking over tid.
Når Tjomlid prøver å kvele vitenskapelige diskurser i fødselen med det underlige begrepet sitt «faktisk forskning», så blottstiller han seg selv. Han avslører at han skjønner absolutt ingenting av hva forskning og vitenskap egentlig er.
Det er mange som vet lite om vitenskap, men det er sjeldent at totalt ukvalifiserte folk utnevner seg selv til dommere over hva som er god og dårlig medisinsk forskning, slik Tjomlid gjør. I tillegg belærer han leger om hvordan de skal gjøre jobben sin, faktasjekker lenge før faktaene er blitt fastslått, advarer mot medisiner han mener ikke virker, avgjør hvem som er kvakksalvere, hvem som er idioter, og hvilke vaksiner som har best effekt.
Jeg skriver dette uten å føle noe hat mot Gunnar Tjomlid, fordi jeg synes egentlig at det bare er trist og en smule komisk.