Da jeg gikk på skolen lærte vi om pressens hukommelse. Med hukommelse mente man at pressen tok opp feilslåtte antagelser og belyste dem med ny informasjon. Jeg har imidlertid aldri sett pressen bruke sin hukommelse i klimasaker.
I april 2008 skrev Aftenposten at det skulle bli mulig å padle til Nordpolen følgende sommer. Det skjedde selvsagt ikke. På sitt laveste nivå etter sommeren 2008 hadde ismassen et areal på 4,5 millioner km2.
Samme år reiste 300 klimaforskere til Nordpolen. I Adresseavisen kunne vi lese at: «Arktis blir isfritt om sju år. Det er konklusjonen i det mest omfattende forskningsprosjektet som noen gang er gjort om isforholdene i Arktis». Men sju år senere var isforholdene på Nordpolen omtrent de samme, og de holder seg fremdeles like stabile.
På satellittbildene over vises is-volum for 18. februar 2008 og samme dato i 2022. Som du ser er det ingen merkbare endringer på disse fjorten årene.
Skadelig informasjon?
Dr. Roy Spencer er meteorolog ved University of Alabama og han har siden 1979 målt satellittbasert temperatur i den nedre atmosfæren.
Satellittmålinger i atmosfæren er langt mer nøyaktig enn målinger på bakken, derfor har Dr. Spencers målinger lenge vært regnet som gullstandarden av temperaturmålinger.
Men nylig bestemte Google seg for å flagge Spencers målinger som: «upålitelige og skadelige påstander». Årsaken er uklar. Men Google og Youtube har nylig laget nye retningslinjer for at alle som fremmer «fornektelse av klimaendringer» skal fratas reklameinntekter.
I Googles nye reglement defineres det som skadelig å avfeie «det faktum at de langsiktige trendene viser at det globale klimaet er under oppvarming».
Dr. Spencers målinger viser at temperaturen i atmosfæren har gått ned de siste årene, kanskje oppfattes dette som skadelig informasjon?
Verken Aftenposten eller Adressa har gjort noe for å opplyse leserne sine om hvorfor spådommene om at Nordpolen skulle smelte slo så grundig feil. Er dette fordi de har lignende retningslinjer som Google?
Orwellske tilstander
Rundt om i verden har denne vinteren vært preget av uvanlig mange snø- og kulderekorder. Når flyplassen i Istanbul snør ned og skaper kaos i flytrafikken, så er det for store begivenheter til at pressen kan la være å dekke det.
Aftenposten velger å lede oppmerksomheten tilbake til global oppvarming med å ty til orwellske metoder, og forsøker å overbevise oss at alt det kalde været egentlig skyldes oppvarming. Varme forårsaker altså kulde.
I artikkelen «Kuldesjokket knyttes til klimaendringene» presenterer Aftenposten forskning som viser at oppvarmingen av Nordpolen er skyld i at kaldluft når ned til Texas, Hellas og Spania. Men når vi vet at temperaturen på Nordpolen er stabil, så forstår vi at Aftenposten prøver å bygge en ny løgn på grunnmuren av en allerede etablert løgn.
Hvite løgner?
Pressen har skapt en virtuell klima-virkelighet hvor det er datamodellene som gjelder og ikke fysiske observasjoner. I datamodellene smelter Nordpolen i et skremmende tempo, men i den fysiske verden er isdekket på Nordpolen uforandret.
Jeg tror journalister flest føler at de kjemper for en edel sak, og da føler de kanskje at det er greit å servere noen hvite løgner for å ivareta dugnadsånden. Men uansett hva motivasjonen er så har journalister et personlig ansvar for sine handlinger, og det er ingenting edelt ved å føre sine lesere bak lyset.
Jeg synes at det er på tide at journalister får vite at de har gått for langt. Vi kan ikke i lengden akseptere at pressen desinformerer, avleder, sensurerer, stempler og latterliggjør mennesker som prøver å fortelle sannheten.
Lik eller følg avdekts Facebookside
