Er Kina en annen planet?

For å unngå klimakollaps og total katastrofe sier FNs klimapanel at utslippene av klimagasser må reduseres med så mye som 40-50 prosent innen 2030.

Våre forpliktelser i Parisavtalen er løsningen, sier politikerne. Men de unnlater å nevne at India, Kina og mange andre folkerike land øker CO₂-utslippene sine med mye mer enn vesten reduserer sine utslipp med.

Kina alene slipper ut  mer CO₂ enn alle de vestlige landene til sammen, og Kina skal fortsette utslippsøkningene sine fram til den profeterte katastrofen har funnet sted.

Men dette affiserer ikke presse og politikere. De oppfører seg som om Kina befinner seg på en annen planet. De vil rett og slett ikke høre om Kina, India eller noen av de andre landene som øker utslippene sine så mye at Parisavtalen ikke lenger har noen hensikt, om den da noensinne hadde det.

FNs spådommer

Allerede i 1980 kunne vi lese at: «FN spår miljøkatastrofe. Hele nasjoner står i fare for å forsvinne fra jordens overflate fordi vannstanden i verdenshavene stiger. Oversvømmelser og matmangel vil skape en ny strøm av miljøflykninger og true den politiske stabiliteten over hele verden.»

Det ble ingenting av katastrofene som skulle inntreffe i 1990. Havnivået forble stabilt, de dramatiske temperaturøkningene uteble og antallet klimarelaterte naturkatastrofer gikk ned.

FN fortsatte likevel ufortrødent med historiene sine om havstiging og pekte på Tuvalu, noen små øyer i Stillehavet som angivelig sank. Forskning viser imidlertid at Tuvalu-øyene vokser.

FNs spådommer om matmangel slo også feil. Matsikkerheten har blitt bedre fordi verden har blitt grønnere og det er blitt lettere å dyrke matplanter i tørre områder. Planter tar nemlig opp CO₂ gjennom porer, og mer CO₂ i luften gjør at plantene holder bedre på fuktigheten fordi de lukker porene når de får nok CO₂.

FNs ensidige mandat

FNs klimapanel (IPCC) er en politisk organisasjon som skal vurdere menneskeskapte klimaendringer. Men for å rettferdiggjøre sin egen eksistens hevder klimapanelet at alt av klimaforandringer er skapt av mennesker, og tar seg derfor den frihet å fjerne historiske varmeperioder fra historiebøkene, slik som vikingetiden.

Dobbeltspillet i Kina

Storkapitalistene har delt verden inn i to separate forretningssoner. Vesten er sonen hvor de profitterer på menneskers klimafrykt, mens Asia er storkapitalistenes skitne bakgård, hvor fabrikkene deres går på høygir med billig energi og lave lønninger, og hvor CO₂ merkelig nok ikke er noe problem.

Vi som bor i vesten blir ikke informert om dette dobbeltspillet fordi storkapitalistene eier pressen gjennom sine multinasjonale selskaper på Wall Street. Norsk presse er finansiert gjennom pressestøtte, men likevel er mye eid og kontrollert gjennom Wall Street.

Dersom en norsk journalist prøver å eksponere FNs løgner eller storkapitalistenes narrespill så blir det trolig en brå slutt på vedkommendes journalistkarriere.

Hva taper vi?

Den norske velferdsstaten bygges gradvis ned, fordi pengene brukes på Parisavtalen. Naturen vår, dyrelivet og livskvaliteten vår ødelegges av vindkraftindustri, og barna våre teppebombes med klimadystopier slik at de utvikler angstlidelser, spiseforstyrrelser og mister lysten til å leve.

Alle norske barn er overbevist om at Tuvalu-øyene synker, fordi de har sett hundrevis av reportasjer i media som banker trusselen om havstiging inn i hodene på dem.

Jeg vokste opp under den kalde krigen hvor alle barn var redde for atomkrig. Men jeg tror likevel dagens barn har det verre, fordi de påføres skyld og tvinges til å leve med konstant dårlig samvittighet. Enten de spiser kjøttsuppe eller de blir kjørt til trening, så bekymrer de seg for at de slipper ut farlige gasser som en dag vil gjøre kål på dem.

Vår kollektive bevissthet

Ingenting av det FN har spådd har noen gang slått til. Spåkoner på omstreifende tivoli har mye høyere treffprosent en FN. Men det handler ikke lenger om hva som er rett eller galt, men om hvem som har makt og kapital nok til å diktere en kollektiv bevissthet.

Metoden som FN, politikere og storkapitalister bruker til å befeste sin makt er å gjenta de samme skrønene så ofte at de til slutt oppfattes som en sannhet, hvor journalistene blir redusert til rene papegøyer. Slik papegøyer har for vane, gjentar journalistpapegøyene ordrekker de selv ikke skjønner betydningen av, og slik blir FNs oppspinn prentet inn i vår kollektive bevissthet.

Derfor går flertallet av befolkningen nå rundt og tror at FN er en vitenskapelig høyborg, og at vi lever i en klimahistorisk endetid med temperaturer og katastrofer verden aldri har sett maken til.

Målet later til å være at vi skal underkaste oss makteliten, og til gjengjeld lover de å justere klodens temperatur for oss, hvilket beviselig er umulig enten CO₂-hypotesen er riktig eller ei.  Makteliten har ingen kontroll over Kinas kommunistdiktatur og deres utslipp, så alt de egentlig kontrollerer er naive sjeler i Vesten, men det er kanskje også hva de vil.

Følg gjerne avdekts Facebookside