Categories
Klima Politikk

Skaper kua klimakrise?

Verken kyr eller gress genererer karbon, de er bare en del av karbonkretsløpet.

Vi hører stadig at vi må spise mindre kjøtt for å redde klimaet og unngå klimakrise. Kuas mager produserer nemlig klimagassen CO2. Men blir det mindre CO2 i atmosfæren med færre kyr?

Gress tar til seg CO2 fra luften for å vokse og danner nye karbonforbindelser. Disse forbindelsene brytes ned av bakterier i kuas mage og går tilbake som CO2.

Dersom kua ikke spiser gresset, råtner det på bakken, og frigjøres til atmosfæren blant annet som CO2. Verken kyr eller gress genererer karbon, de er bare en del av karbonkretsløpet, så hvorfor er krøtter så mye verre enn gress?

Biologiske metanutslipp gir heller ikke mer tilførsel av karbon til atmosfæren.

Bonden og klimaforskeren

Birger B. Bull, leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag, skriver i en kronikk i Nationen at han lurer på hvorfor det ikke er tall på hva bøndene binder av CO2. Bull spurte en klimaforsker, og fikk følgende svar: «Det er en så vanskelig faktor å beregne, at den har man valgt å se bort ifra.»

Dette får meg til å undres. Klimaforskere vet nøyaktig hvor mye klimagasser ei ku slipper ut, men har de faktisk ikke regnet på alternativet? Frigjøres det mindre CO2 når gresset brytes ned av bakterier på bakken, eller er dette blant faktorene klimaforskerne har valgt å se bort fra? Har klimaforskere også valgt å se bort fra at metan brytes ned, og ikke gir økt netto tilførsel av karbon til atmosfæren?

Forskeres prioritering

Min venn Jon Gulbrandsen innehar en doktorgrad i biologi, han skjønner heller ikke hvorfor bakteriene i krøtters fordøyelse er verre enn bakterier som bryter ned gress på bakken. 

Han har også lang fartstid som forsker, og i boken Norske ruiner i utvalg beskriver han hvordan et forskermiljø brukte opp to milliarder kroner på forskning på kveiteoppdrett. For å få kloa i milliardene beskrev de kveita som en lovende oppdrettsart selv om de innerst inne visste at dette ikke var tilfelle, og kveita ble da heller aldri noen ny oppdrettsart. Mon tro om også klimaforskerne er mer opptatt av forskningsmidler enn av å finne sannheten?

Kan multinasjonal næringsmiddelindustri redde oss fra en klimakrise?

Matforskningsinstituttet Nofima forsker på såkalt bærekraftig kjøttdyrking. Dyrking av kjøttproteiner har et stort miljøbevarende potensial, sier de.

Forskerne påpeker også at: «nye markedsmuligheter for næringsmiddelindustrien åpnes.» Kan det være at disse nye markedsmulighetene for næringsmiddelindustrien er årsake til noe av det negative fokuset på landbruket?

Gunhild Stordalen arbeider hardt for å «transformere det globale systemet for matproduksjon.» Bak Stordalen står næringsmiddelgigantene sammen de mektigste kapitalalliansene i verden.

Det er dyrt å produsere kjøtt i bioreaktorer, men her har kapitalkreftene flere kort i ermet.  Fra vindkraftindustrien har de lært at engstelsen for den påståtte klimakrisen gir politisk vilje å subsidiere driften av fabrikkene deres, og endre lovene for å tjene kapitalkreftenes ønsker. Kjøtt-skam vil også føre til at mange forbrukere vil være villig til å betale mye mer for biologisk dyrket kjøtt.

De rikeste av de rike legger ikke skjul på at de bruker FNs bærekraftsmål til å oppnå enda mer rikdom og makt. Alle planene ligger åpne på nettet. Her kan du lese: Sustainable Development Goals: an opportunity for business. At least US$12 trillion in business opportunities.

Foregangslandet Norge

Mon tro om det finnes noe annet land som er villig til å bruke en så stor andel av sitt nasjonalbudsjett på å innfri FNs bærekraftsmål som Norge? Selv representanter fra Senterpartiet går med FNs bærekraft-merke.

Mon tro om Norge blir først ut med fabrikker for biologisk dyrket kjøtt, subsidiert på forbrukernes regning slik som vindkraften? Men hva oppnår vi da, bortsett fra gjengrodde jorder og fattige bygder?

Lik eller følg avdekt.no på Facbook eller Twitter


ETTERORD av dr. philos Jon Gulbrandsen

Karbon er et grunnstoff, og som det derfor bare finnes en fast mengde av på jorda. Det kan derfor ikke genereres, slik mange later til å tro. Karbon oppholder seg naturlig i atmosfæren, i vann, i jordsmonn, i sedimenter og i bergarter, og det er grunnsteinen for absolutt alt som lever, inkludert oss selv. Karbon beveger seg mellom alle disse tilstandene kontinuerlig i sykluser av forskjellig varighet, enten gjennom naturlige prosesser eller av oss mennesker.

Alle organismer metaboliserer – det vil si at alt liv må ta til seg karbon for å bygge sine egne celler, enten de tar det fra atmosfæren eller de tar det fra andre organismer, og det gir karbon tilbake til atmosfæren i form av CO2, både mens det lever og når det dør.

Dette gjelder også kua; den spiser, metaboliserer, gir fra seg avfallsstoffer, dør og blir til sist selv spist, enten av andre dyr, mennesker, bakterier eller sopp. Dette gjør den noenlunde uavhengig av karboninnholdet i atmosfæren, men det vil være til kuas fordel at karboninnholdet i atmosfæren er høyt, fordi dette betyr økt plantevekst, og dermed mer mat. Vi mennesker trenger også en karbonkilde, men om karbonet kommer fra planter eller kjøtt spiller egentlig ikke så veldig stor rolle. Den eneste forskjellen er at dersom du spiser kjøtt, så er karbonet resirkulert to ganger i stedet for en. Noen innvender at kjøtt derfor er mer energikrevende å produsere, og det er sant, men energien kommer i dette tilfellet fra sola, og sola kommer til å fortsette å skinne i overskuelig fremtid.

Det eneste argumentet jeg kan tenke meg for å slutte å spise kjøtt er for det tilfellet at kjøttproduksjonen kommer i konflikt med planteproduksjonen, og at vi ikke klarer å produsere nok mat, men foreløpig er det slik at sauer og kuer spiser gress, og gress er ikke egnet til menneskeføde.