Bellona har i 40 år hatt rollen som selvoppnevnt miljøovervåker.
Samtidig har Bellona hentet en stor del av sine inntekter fra næringslivet, også den delen som de overvåker. Denne dobbeltrollen er høyst suspekt.
(Artikkelen er også publisert i DOCUMENT)
«Miljøkrimskandalen»
En tidlig vårdag i 1998 lenket Frederic Hauge og en gruppe Bellona-aktivister seg fast foran innkjøringen til jernbanetunnelen Romeriksporten. Dette ble sluttspillet til det som fremdeles omtales som Norges største miljøkrimskandale.
Bellona hevdet at NSB Gardermobanen hadde sluppet ut giften akrylamid, og at grunnvannet og drikkevannet til 100 000 mennesker fra innsjøen Øyeren dermed kunne være i fare. Pressen ble fullstendig hysterisk, og det tok ikke lang tid før folk i hele området var redde for å bli forgiftet.
I realiteten er denne historien en moderne utgave av eventyret om fjæra som ble til fem høns. Massehysteriet som fulgte, bør bli pensum i journalistutdanningen for å vise hvor ille det kan gå når pressekorpset slår alarm uten å sette seg godt nok inn i en sak.
Hva er Akrylamid?
Akrylamid er en kjemisk forbindelse som består av karbon, oksygen, nitrogen og hydrogen. I konsentrert form er akrylamid giftig, men i små doser er det et stoff som de fleste får i seg daglig gjennom mat og drikke uten å ta skade av det. Du finner akrylamid i for eksempel kaffe, potetchips, knekkebrød og ristet brød.
Rhoca-Gil var et vannbasert lim som inneholdt høye konsentrasjoner av akrylamid. Limet ble brukt til å tette bergsprekker i tunneler, men i Romeriksporten var vannlekkasjene så store at limet ble tynnet ut før det rakk å størkne, slik at den akrylamidholdige vesken lekket ut i tunnelen.
Påstanden om forgiftning
Lekkasjene av Rhoca-Gil oppsto hovedsakelig i Bryn-sonen av tunnelen. Innsjøen Øyeren, som Bellona påsto kunne bli forgiftet, ligger mer enn 20 kilometer unna og 80 meter høyere opp i terrenget. Og siden vann ikke renner oppover, burde Øyeren være trygg. Ikke bare det, akrylamid brytes også relativt raskt ned i kontakt med vann. Bellonas påstand om forgiftning av innsjøen Øyeren har derfor absolutt ingen forankring i virkeligheten.
Offentlig hausset Bellona opp en forestilling om forgiftning av vann og natur, men bak kulissene drev de et helt annet spill. Bellona anmeldte produsenten Rhône-Poulenc til Økokrim – ikke for miljøskade, men for brudd på produktkontrolloven.
Rhoca-Gil var nemlig merket som «Helseskadelig (Xn)» i helsedatabladet, og den korrekte merkingen skulle ha vært «Giftig (T)». Feilen hadde minimal praktisk betydning, men likevel oppfordret Bellona til fengsling av styrelederen i Rhône-Poulenc.
Rhône-Poulenc ble ilagt en bot på 1,5 millioner kroner for mangelfull klassifisering, og distributøren Paus & Paus A/S fikk den samme boten for ikke å ha oppdaget feilen.
Norgeshistoriens høyeste bøter for miljøkriminalitet ble altså delt ut på grunn av en liten glipp i et helsedatablad.
«Giftselgerne»
NRK Brennpunkt hastet sammen en reportasje som bygget på forestillingen om at Paus & Paus A/S bestod av kyniske giftselgere. Men ingen i pressen gadd å undersøke hva denne familiebedriften med sine 70 ansatte egentlig holdt på med.
Jeg var ansatt i Paus & Paus og jobbet utelukkende med miljøvern. Arbeidsdagene mine bestod i å reise rundt til vannverk, kloakkrenseanlegg og industrianlegg for å optimalisere renseprosessene deres.
Mange av kollegene mine slet tungt mens mediedramet pågikk. For meg var det derimot lettere, fordi jeg omgikkes fagfolk med ekte kunnskap om miljøvern – som alle visste at denne såkalte miljøskandalen bare var oppspinn. Men ingen våget å stikke ut hodet og si det offentlig.
Vindmøller, batterier og penger
Da vindkraftindustrien kom til Norge, erklærte Bellona at de ønsket vindmøller som monumenter for klimakampen.
Deretter fulgte batterifabrikker, hydrogenanlegg, ammoniakkproduksjon og CO₂-lagring. Det som binder disse prosjektene sammen, er at både samfunn og natur taper stort – mens Bellona profiterer.
Kommenter gjerne på avdekts Facebook eller X
avdekt.no har ikke reklameinntekter. Det er derfor til stor hjelp om du har kan Vippse noen kroner til 915 81 146
