Arbeiderpartiet jobber hardt for å opprettholde myten om Gro Harlem Brundtland som landsmoder, men vi som opplevde henne som statsminister vet bedre.
Gro ble innsatt i 1981 på grunn Odvar Nordlis helseproblemer, og hennes første statsministerperiode tok slutt etter bare 8 måneder.
Høyrebølgen
På denne tiden var Norge en kjedelig sosialiststat hvor alle butikkene stengte klokka 5 og brødutvalget på Samvirkelaget besto av kneip, loff og ankerstokk.
Vi hadde én radiokanal og én TV-kanal med fjernsynsteater, jazzkonserter og fjernsynskjøkken. Ukas lyspunkter var én episode utenlandsk krim og lørdagens fotballkamp.
I 1981 eksploderte imidlertid spenningen med de uforglemmelige Gro- og Kåre-duellene. Folket satt fulle av spenning og ventet på at Høyres Kåre Willoch skulle terge Gro inn i et raserianfall. Og Gro? Hun gikk rett i fella og mistet besinnelsen hver gang.
Willoch-regjeringen avregulerte den statlige styringen. Vi fikk kveldsåpne butikker, nærradioer, utenlandske tv-stasjoner og etter hvert TV Norge og TV2. Skattene ble redusert og nordmenn opplevde en eksplosjonsartet vekst og velstand. I dag kjent som Jappe-tiden.
Gjeldsslavene
I 1986 stupte oljeprisen, og Willoch forsøkte å tette budsjetthullet med høyere bensinavgifter. Deretter stilte Arbeiderpartiet et mistillitsforslag som Frp uventet stilte seg bak. Gro kom dermed tilbake som statsminister, sintere og mer kompromissløs enn noensinne, og satte i gang en nådeløs reversering av Willochs økonomiske liberalisering. Hun devaluerte kronen med 10 %, økte skatter, avgifter og halverte skattefradraget på renter.
Dette ga staten økte inntekter, men utløste inflasjon og stigende renter. Den doble byrden av høye rentekostnader og økt skattetrykk gjorde livet veldig vanskelig for folk flest og vi fikk et krakk i boligmarkedet. Mange greide ikke å betjene gjelden, og boligene deres ble tvangssolgt til spottpris, og de endte opp som gjeldsslaver.
Gro Harlem Brundtlands økonomiske tiltak i 1986 hadde dermed en ødeleggende effekt. Hun forverret kaoset etter regjeringskrisen og hun brukte gjeldsslavene i et politisk spill hvor hun bebreidet Kåre Willoch for alt som gikk galt.
Overnasjonaliteten
Gro har alltid prioritert overnasjonale institusjoner foran nordmenns interesser. Hun kjempet hardt for EU-medlemskap, og da folket sa nei i 1994, sørget hun for å binde oss til EU likevel gjennom en svært ugunstig EØS-avtale.
Jens Stoltenberg hyllet Gro som verdens miljøvernminister i FN, og det er grunnen til at Norge allerede i 1991 ble et av de første landene til å innføre CO2-avgift. Allerede her så vi hykleriet til Gros Arbeiderparti i all sin prakt: De felte Willochs regjering over en foreslått bensinavgift på 40 øre, bare for å oversvømme befolkningen med en flodbølge av skatter og avgifter rett etterpå.
Historieforfalskerne
I Dramaserien «Makta» leverer skuespiller Kathrine Thorborg Johansen en strålende tolkning av Gro, hvor hun fanger Gros utseende, tale og væremåte til perfeksjon.
Einar Førde var på denne tiden antakelig Arbeiderpartiets dyktigste politiker. Han var kunnskapsrik og veltalende med en lun humor og en sjarmerende vestlandsdialekt som gjorde ham folkelig. Men pussig nok har serieskaperne valgt å redusere Førde til en tåpe, spilt av en svak skuespiller som overhodet ikke ligner på Førde.
En riktig framstilling av Førde ville ha gjort serien langt mer underholdende, men underholdning er åpenbart ikke hensikten. Makta-serien er historieforfalskning forkledd som underholdning, der Gro får skinne ved å forkleine dyktige folk som sto ved hennes side.
Ego-tripperne
Tidligere statsministre som Gerhardsen, Bratteli og Nordli kjempet lidenskapelig for vekst og velstand i Norge, men Gro brøt dette mønsteret ved å bruke statsministerposten som et springbrett til sin internasjonale karriere.
Jonas Gahr Støre er totalt frakoblet norske arbeideres virkelighet og utfordringer. Han er smålig, gjerrig og grådig på hjemmebane, mens han poserer som en gavmild krøsus på den internasjonale scenen. Jonas Gahr Støre er det endelige resultatet av Gro Harlem Brundtlands modernisering av Arbeiderpartiet.
En god mor prioriterer barna sine og møter dem med empati, selv når de er ulydige. Gro Harlem Brundtland har aldri vist en slik omsorg for det norske folk, og derfor fortjener hun heller ikke den ærefulle tittelen landsmoder. Hun har vel heller behandlet det norske folk stemoderlig, ved å sette interessene til det internasjonale samfunnet foran det norske.
Kommenter gjerne på avdekts Facebook eller X
avdekt.no har ikke reklameinntekter. Det er derfor til stor hjelp om du har kan Vippse noen kroner til 915 81 146
